Serieavslutingen endte i raseri i Sevilla
Det var siste serierunde i La Liga: Sporting mot Recreativo de Huelva, Osasuna mot Real Madrid, Racing Santander mot Getafe og Betis mot Real Valladolid. Fem lag kjempet i fire kamper for å unngå å havne på nedrykksplass. Fem lag som var i trøbbel men som alle hadde muligheten til å avgjøre sin skjebne på egenhånd: Osasuna, Sporting Gijon, Betis, Getafe og Valladolid visste før siste serierunde at de med seier ville være trygge. Tilhengerne til Valladolid hadde tapetsert treningsfeltet med motivasjonsslagord, Getafe hadde leid inn busser for å sende supportere til Santander, Sporting-fansen hadde campet utenfor billettkontoret over natten for å skaffe seg billetter, Osasuna hadde gjort Real Madrid høflig oppmerksomme på at de ikke hadde noe å spille for og eieren av Real Betis, Manuel Ruiz de Lopera, krevde at spillerne hans skulle kjempe til "siste dråpe av blod".
Og søndag kveld tok Betis-fansen han på ordet; det var tid for hevn. For noen uker siden kastet de egg på spillerne, denne gangen brukte de mindre bløte materialer. De rev ned sperringer og kastet dem og pepret dem med fyrverkeri. En gjeng med supportere samlet seg utenfor det kitschbygningen som hjemmet til Ruiz de Lopera og krevde hans avgang. Inne på stadion, som Ruiz de Lopera beskjedent nok har oppkalt etter seg selv, satt spillerne og nektet å gå ut av frykt for sin egen sikkerhet.
Og supporterne hadde all grunn til å være rasende. Situasjonen for Sevilla-laget var en helt annen enn for nedrykksrivalene: Osasuna hadde vært på nedrykksplass det meste av sesongen, Getafe har knapt supportere og ingen historie som topplag, Valladolid har ikke penger og har vært i fritt fall på tabellen den siste tiden og Sporting Gijón har ikke vært oppe i toppdivisjonen det siste tiåret. Real Betis er en klubb med 40 000 sesongkortholdere og noen av de mest høylytte, klin gale tilhengerne i landet. Klubben vant Copa del Rey og kvalifiserte seg for Champions League så sent som for fire sesonger siden. De brukte mer enn 40 millioner euro på nye spillere før sesongen og har kjente navn som Emana Achille, Mehmet Aurelio, Ricardo Oliveira, Sergio García, Mark González og Edu i stallen. Klubbeieren uttalte ved sesongsstart at han hadde bygget opp den beste spillerstallen i klubbens historie og likevel rykker de ned.
Selv på sesongens siste dag virket nedrykket usannsynlig. De første 22 minuttene så det ut som Osasuna var på vei ned. Madrid hadde tatt ledelsen og en redusering etter en Casillas-tabbe 4 minutter senere endret ikke på dette. Men da Recreativo de Huelva scoret i Gijón var det Sporting som var på vei ned. Etter 34 minutter gikk Racing opp til 1-0 mot Getafe; etter 38 var stillingen 1-1 og på overtid i første omgang tok Valladolid ledelsen mot Betis. Men likevel var ikke Betis på nedrykksplass, det var fortsatt Sporting.
Situasjonen for Betis så enda bedre ut da Oliveira scoret etter 49 minutter og det sto 1-1. Etter 57 minutter utliknet Sporting og Osasuna var nede igjen. To minutter senere satte imidlertid Juanfran inn en nydelig volley og det stod 2-1til Osasuna og Sporting var nede igjen. Da Luis Morán like etter scoret på Molinón og ga Sporting føringen med 2-1 hoppet laget med ett opp fem plasser på tabellen og Betis var plutselig på nedrykksplass. Men det var ennå rikelig med spilletid igjen og det var tettere enn noen gang. Med 24 minutter igjen skilte det kun et poeng mellom alle fem lagene, en enkelt scoring kunne sende hver av de fem ned: et mål for Madrid og Osasuna var nede, et mål for Recre og Sporting var nede, et mål for Betis og Valladolid var nede, et mål for Racing og Getafe rykket ned, ingen flere mål og Betis gikk ned.
Dramaet fortsatte: Recreativo kom nær scoring med en heading, Betis traff stangen, Osasuna tverrliggeren og Casillas reddet. Klokken gikk mot full tid. Betis-keeperen Ricardo deltok i angrep men det kom ingen mål. Fløyten gikk for full tid. Først i Santander, deretter i Sevilla, Gijón og til slutt i Pamplona der banen raskt ble invadert av feirende fans. Betis rykket ned. Alle problemene klubben har hatt ble til slutt utslagsgivende: maktvakum og mangel på lederskap, et treningsfelt med rustende utstyr og store mangler i trenerstaben. Og et eneste mål. Et mål til mot Valladolid eller i noen av de andre nedrykkskampene ville vært nok til å redde dem. Faktisk ville et mål til i noen av de 38 kampene Real Betis har spilt denne sesongen ha vært nok til å redde dem fra nedrykk. De avsluttet på samme poengsum som Getafe men rykket ned pga dårligere målforskjell: minus 6 mot minus 7.
Mens kameraene zoomet inn på gråtende fans og politiet identifiserte de som var i overkant sinte var det en strålende kveld for de som holder med byrivalene Sevilla. I 1997 tapte Betis med vilje mot Sporting for at Sevilla skulle rykke ned; i 2000 tok Sevilla hevn ved å tape med vilje mot Oviedo og sendte Betis ned. Denne sesongen skryter los Sevillistas av å ha gjort det igjen. I februar vant Betis byderbyet 2-1. Da Fredi Kanouté scoret fire minutter på overtid var det uviktig mål som ingen brydde seg med å feire. Plutselig, tre måneder senere, har dette trøstemålet virkelig blitt en trøst. Tre måneder senere kan Sevilla-fansen feire målet som sendte erkerivalene ned.
Permalink
Del med andreGuardiola vinner med hardt arbeid og kjærlighet
Alle veier leder til Rom, selv fra Skottland. FC Barcelona bør minnes Caledonia med glede ettersom det var her den historiske sesongen startet. På treningsfeltet i St. Andrews lød stemmen til Pep Guardiola over alle andre og det var ingen steder Barca-spillerne kunne gjemme seg for den nye trenerens skarpe blikk. Da Xavi Hernández, Carles Puyol og Andrés Iniesta kom tilbake til klubblaget etter Euro 2008-ferien kunne de knapt tro sien egne øyne - forvandlingen som var funnet sted mens de var borte var enorm. Intensiteten i treningene var en annen verden enn før ferien.
"Press", var mantraet, "Press! Press! Press!" Guardiola krevde at laget presset høyt oppe på banen for å kvele motstanderen. Han tok Leo Messi til side og fortalte han at det var aldeles utmerket å være verdens beste med ballen men at han også måtte være den beste uten ball. Motstanderen måtte ikke bli gitt noen sjanse. Ballbesittelse - måten Barcelona spiller på - fordrer at du vinner ballen i første omgang.
Ballvinning er Guardiolas kjepphest. Denne sommeren skal han undervise på en trenerkonferanse. Glem pasningsspill, tittelen for foredraget er gjenvinning. Etter en treningskamp før sesongen mot skotske Hibernian avslørte han at dette også hadde vært temaet for hans første trening som sjef for Barcelona. Etter sesongens åpningskamp mot Numancia var han rasende på spillerne sine, ikke fordi de tapte, men fordi de ikke fulgte ordrene hans om å presse motstanderne.
Det skjedde ikke en gang til denne sesongen.: Barcelonas angrepsspillere har vært mer dedikerte i dette enn forsvarsspillerne, om en ser bort fra Dani Alves. I følge Johan Cruyff - den legendariske spilleren, treneren og Barcaideologen - betyr det å presse motstanderne høyt på banen at spillerne ikke behøver å løpe så langt. Når du vinner tilbake ballen må du løpe 30 meter i stedet for 80. "Jeg vil ha Messi så høyt på banen som mulig," sier Guardiola.
Intelligens og posisjonerningsevne er essensielt: Guardiola sa til midtbanespiller Seydou Keita at han skulle løpe mindre men smartere. Spillerne til Guardiola kommer heller ikke unna intensiteten i spillet. Thierry Henry innrømmer at han aldri har jobbet så hardt på banen før. Før sesongen understreket Guardiola at laget hans ville være tro mot lagets spillefilosofi. Treneren har også vist at han respekterer yrket.
De som trodde at det å ha en spillefilosofi dedikert til kreativitet og ballbesittelse betyr at Barca ikke fokuserer på hardt arbeid, disiplin, pragmatisme og konkurranseinstinkt, har tatt grundig feil. Guardiola er like grundig som for eksempel Rafa Benítez. Han er i like stor grad en kontrollfreak og med en like sterk vilje til å vinne. Mens lovprisningene av Barcelonas spill denne sesongen har vært mange at budskapet til Guardiola vært det samme: "det betyr ingenting dersom vi ikke vinner." Og han mente det han sa.
Guardiolas første sesong som klubbtrener har utfordret mange av klisjeene om treneryrket. Erfaring er ikke alder, det er å lære hvordan en skal møte og løse problemer. Forsvarsspill handler ikke bare om å sette opp en mur for å forhindre motstanderne i å nærme seg eget mål, det kan også handle om ballbesittelse og å forhindre motstanderne i å nærme seg ballen. Tøffhet handler ikke bare om å våge å sette inn harde tacklinger men like mye om å være tro mot en dristig spillestil. Å spille vakker fotball og å spille for å vinne er ikke nødvendigvis to gjensidig utelukkende strategier, særlig ikke når du disponerer en slik spillergruppe som Guardiola har gjort denne sesongen.
Guardiola er likevel klar over at spillestilen til Barcelona kan være risikabel men mener fordelene ved den er større enn disse - det er ingen motsigelse mellom stil og effektivitet. Han kan ikke tenke seg noen bedre måte å spille på enn måten lagets hans gjør det. Luis Aragonés hevdet en gang at "cupfinaler ikke skal spilles men vinnes". Da Guardiola ble spurt om han var enig, svarte han: "De skal vinnes, men jeg kan ikke se hvordan de kan vinnes uten at de skal spilles."
Guardiola har også gjort mer konvensjonelle grep for å forbedre laget. Og hvorfor skulle han ikke det, ville han ha svart? Kun 38 år gammel har han i sin første sesong bygget et lag som spiller kreativ, teknisk fotball - et sammensveiset lag med høy moral som har vunnet alt som er å vinne. Dagen han fortalte sine medarbeidere at de kom til å vinne serien var ikke etter at de hadde knust Real Madrid 6-2, men da de kom tilbake etter å ha ligget under med to mål borte mot Betis og spilte uavgjort 2-2. Han har bygget opp et lag som er mer veltrent enn noen gang, et lag som ser videoer av motstanderne, driver kampanalyse, roterer på laget, jobber med den defensive organiseringen og med organisering på dødballsituasjoner.
Naturligvis er Barcelona også et lag med overflod av talent. Men av de elleve som startet i Roma var de bare en, Gerard Piqué, som ikke spilte for laget i fjor da de endte uten noen titler 18 poeng bak Real Madrid. Den mislykkede fjorårssesongen gjorde at Guardiaola arvet en revansjesugen spillergruppe. "Vi Den nye treneren var fast bestemt på at dette ikke skulle skje igjen.
Guardiola har vist at han har en imponerende evne til kommunisere med spillerne sine. Han har et klart budskap og har en "no nonsense" tilnærming til disiplin og regler. Seks spillere ble bøtelagt for å ha kommet et minutt for sent til trening dagen etter seieren i Copa del Rey. Dessuten har han spilt på klubbens store styrke: en fotballidentitet knyttet til arven fra Cruyff til Guardiola til Xavi og Iniesta. "Jeg ville ikke ha vunnet noe denne sesongen uten disse spillerne," sa Guardiola i Roma. Og disse spillerne hadde kanskje ikke vunnet noe denne sesongen uten han heller.
"Atlético Forlán" på vei mot Europa
Han er portrettert på førstesiden til El Mundo Deportivo som Supermann mens AS sier han kan utføre mirakler. Diego Martín Forlán Corazo har i Spania klart det han ikke gjorde i Manchester United der han i sin beste sesong scoret seks mål, han er en suksess. På bakgrunn av merittene hans i spansk fotball i løpet av fem suksessrike sesonger kan man konkludere med at han er ganske god. "Vi har ikke lenger ord til å beskrive hvor god han er," stod det om han i en spanskavis nylig. Kanskje er han for tiden Spanias beste spiss.
Få spillere i den spanske ligaen har vært mer pålitelige enn Forlán. Han vant den europeiske Gullstøvelen i sin første sesong i La Liga og er bare tre mål bak å nå 100 ligascoringer på fem år. Han har en voldsom utholdenhet og bare fortsetter å løpe når du tror han er utslitt. Han er en tøff spiller som ikke er redd for å gå i dueller, likevel blir han sjelden skadet eller pådrar seg kort: I løpet av fire sesonger kun mistet syv kamper og fått 11 gule kort. Han er rask, smart, skyter godt med begge ben og utnytter sjansene han får. Denne sesongen har han kun stått over tre kamper, pådratt seg to gule kort og fremfor alt, scoret 27 mål. 13 av disse med venstrefoten, 13 med den høyre og et med hodet.
Det er ikke bare det at Forlán kun ligger et mål bak Samuel Eto'o i kampen om å bli toppscorer. Eller at han er den mestscorende Atletico-spilleren de siste 20 årene foran blant andre Jimmy Floyd Hasselbaink og Christian Vieri. Han har nærmest på egenhånd reddet Atlético fra katastrofen denne sesongen. Klubbens andre store stjerne, det argentinske stjerneskuddet Sergio Agüero har kun i glimt repetert den sensasjonelle fjorårsformen, Forlán er den som har stått frem som ledertypen som har dratt laget med seg mot en god tabellplassering. El País har kalt laget "Atlético Forlán" og mot Betis forrige helg viste han hvorfor da han scoret begge målene i en kamp som en avis oppsummerte på følgende måte: "Forlán og ingenting annet."
Slike karakteristikker er ikke overraskende når man legger til at Forlán alene står for 50% av klubbens scoringer denne sesongen og at han har gjort14 mål på de 15 siste. I tillegg til de 27 scoringene sine har han 10 målgivende. Utenfor banen fremstår han som en ensom svale, holdningene og seriøsiteten i forhold til sporten gjør at han nærmest er permanent er skuffet over "lagkameratene" sine. På banen er han imidlertid den som drar dem med seg på de kveldene da Atleti-fansen kommer på hvorfor de støtter denne ustabile klubben. "Forlán", sier treneren hans, "er svært smittsom."
"Med Forlán er alt mulig," sier Marca. Til og med suksess i en klubb eieren og presidenten ser ut som om de gjør alt for å ødelegge, som ikke har et forsvar og der treneren fullstendig mangler autoritet. Da Atlético kom tilbake fra å ha ligget under 2-0 til å slå Villarreal 3-2, var det Forlán som la på til 2-2 etter 82 minutter. Da de slo Barcelona 4-3 etter å ha ligget under 4-3 var det han som utliknet til 3-3 etter å ha forfulgt en ball som alle andre hadde gitt opp. Og da Atlético i går kveld igjen befant seg i samme posisjon var det igjen han som sto frem og reddet klubben.
Denne oppgaven var hans vanskeligste så langt. Atlético skulle forsøke å gjenoppbygge tilliten til sine tilhengere som var mildest talt tynnslitt etter en rad svake resultater. Etter at laget ble knust 5-1 borte i Santander holdt 20 000 tilskuere seg hjemme mot Sporting Gijón, og de som møtte opp pep mot sine egne spillere og sang sarkastisk "¡Balón de Oro!" til Mariano Pernía og bad om presidentens hode på et fat. De kjempet også desperat for å redde en plass i neste års Champions League: de fire offensive spillerne i klubben - Forlán, Agüero, Simao og Maxi - står for halvparten av lønnsbudsjettet i klubben og dersom den ikke kvalifiserer seg vil noen av dem forlate klubben.
Og det begynte ikke bra mot Espanyol. Atlético lå under 2-0 hadde en mann mindre. Perea hadde blitt utvist for å ha ødelagt Fransisco Chico. Fansen var ute etter presidenten, spilleren og dommeren. En full fyr sjanglet rundt og tryglet journalistene om å skrive det som de så, men alt de kunne observere bortsett fra denne mannen i bar overkropp som gikk rundt og ropte: "puta", var nok en katastrofe. Forsvarsfireren spilte så høyt at du lurte på om forsøkte å sette angrepsfireren i offside og hadde det ikke vært for en ivrig flaggviftende linjedommer og og sjansesløseri blant Espanyol-spillerne kunne de ha ligget under med 5 mål. Dessuten hadde Sevilla, Villarreal, og Valencia alle tatt poeng I sine kamper. Atlético var ille ute. Med 55 poeng og tre kamper igjen å spille lå de på syvende plass, åtte bak Sevilla, fire bak Valencia og et bak Villarreal. De var til og med bak Deportivo.
Dette skjedde så mye i denne kampen at det i kampens hete at det med et gikk opp for Marcas kampreferent at han hadde utelatt noe vesentlig. "Vet dere hva?" skrev han, "det er en skandale at vi ikke har nevnt Forlán ennå." Så han gjorde nettopp det. Og hvordan kunne han la være? For det var da han tok tak i kampen om fyrte løs et reelt kanonskudd fra langt hold som gikk inn bak Carlos Kameni I Espanyol-målet. Atleti var født på ny og fikk fansen med seg igjen. Agüero utliknet til 2-2 og i det 93 minutt fullførte Forlán comebacket med sin 3-2 scoring. Han rev av seg skjorten og stupte inn i tilskuermassen mens tilskuerne på Calderón begynte å rope "¡Uruguayo! ¡Uruguayo! ¡Uruguayo!" og alt sinnet var glemt for en stund. Sesongen hadde i realiteten vært over for klubben men nå takket være sin uruguayiske stjernespiller ligger de bare et poeng bak Valencia som de spiller mot neste uke hjemme på Calderón.
Hele Spania hyller fotballgudene fra Barcelona
1
Guddommelig intervensjon kan redde plassen til Espanyol
11 grisunger inspirerer Osasuna til seier
Tøffe Resino ny trener med velkjente problemer i Atlético Madrid
1
Barnestjernen Bojan
8
Bare tristesse for Valencia
6
Madrid øyner muligheten i det kampen om ligatittelen i Spania hardner til
19
Mirakelet på Camp Nou
1
Málaga - fra berg- og dalbaneklubb til toppklubb
Oliveira med vellykket Betis-comeback mot alle odds
6
Raúl "den hellige" - matcher Di Stéfanos scoringsrekord i Real Madrid
9
Dani Alves - verdens beste spiller (etter Leo Messi)
77
Mallorca - en klubb i krise
6
Feirer Real Madrid virkelig tapet mot Barcelona?
1
